Dear Darkness

 Kilde

Simone de Beauvoir utga i 1949 boken Det annet kjønn . Den vakte stor oppsikt og har blitt stående som det 20. århundrets kanskje viktigste feministiske skrift. I bokens innledning hevder hun at menneskeheten, i hvert fall foreløpig, er inndelt i to kategorier – menn og kvinner – og at det er mannen som definerer kvinnen. Han er det vesentlige, mens hun er det uvesentlige – Den andre (Beauvoir 2000: 37). Foto: Pax Forlag Beauvoir forsøker å beskrive hva det er som gjør at kvinner oppfattes som ”den andre” og hvordan kvinner oppdras og formes til å oppfatte seg selv som sekundære i forhold til menn. Hun peker på at dette både må forstås biologisk (fordi kvinner føder barn) og at underordningen fremstår som absolutt fordi ”annetheten” ikke er noe som har hendt, den er ikke konsekvens av en begivenhet, det har vært sånn ”så langt tilbake som historien går” (Beauvoir 2000: 38).   Beauvoir mener at til tross for at kvinner har fått formelle rettigheter, er de ikke frie fordi retti...

jeg har hjertet i hånden, tør ikke ha det rundt halsen, redd for å bli kvalt, redd for å dø, kanskje det er det jeg er redd for, men i så fall, hvorfor, det er jo det jeg helst vil, jeg klarer ikke tenke, jeg prøver å tenke, det blir bra, det må bli bra, legen sier man ikke kan flykte fra sin egen virkelighet, men jeg har hjertet i hånden og tviholder på det Kilde

Da jeg gikk i 1. klasse på barneskolen, var alt greit. Drømmeprinsen het Nicolay, hadde langt, rufsete hår, LA Lakers-hettegenser og caps trukket godt ned i panna. Og viktigst av alt - han var 6. klassing. Dermed også kjekkere enn alle guttene på min egen alder og større enn storebroren til venninna mi. Poenget med å være forelsket da var ikke å få oppmerksomheten hans eller bli videre kjent med gutten. Det holdt lenge å skrive hauger av små rosa ”Hello-Kitty-lapper” med navnet hans på og fnise henrykt hver gang han passerte i skolegården. Senere ble det viktigere å vise interesse for den ”heldige” utkårede. Jentene i klassen stod på grusbanen i ettermiddagssola og myste med øynene i håp om å få et glimt av sin kjære. Om kveldene fulgte klassefester, hvor til og med ”Bolla” og ”han-som-spiser-snørr-i-timen” var invitert. Klassefest i 3. klasse. Sommer. Vi spiste boller og drakk brus i gresset i hagen. Solen hadde enda ikke sluppet taket på himmelen. Den gamle søte sommerkjolen jeg ...