My battle wounds
OBS: Innlegget inneholder tekst/bilde som kan virke triggende. «Du er vel ikke en av de som driver og kutter seg også?» spør hun plutselig og kikker opp av boken sin. Jeg ser i gulvet, mumler litt. «Hva sier du? Du må snakke høyere. Jeg hører ikke hva du sier når du mumler, vet du,» sier legen strengt. Hun ser overbærende på meg, trommer med fingertuppene i skrivebordsplaten. Jeg har sikkert gått over de ti tilmålte fastlegeminuttene. Hun begynner å bli rastløs, har lyst til å få meg fortest mulig ut av kontoret sitt. «Du hørte hva jeg sa?» Hun kikker utålmodig på meg over brillekanten. Jeg nikker, men ser ikke opp. «Ja, du hørte hva jeg sa? Eller ja, du kutter deg?» «Ja, jeg kutter meg,» mumler jeg ned i genserhalsen min. Fastlegen sukker. «Hvor da? På armene?» spør hun, og snur seg mot tastaturet. Hun bruker en evighet på å skrive. Jeg lurer på hva hun skriver. Jeg har ikke akkurat fortalt så ve...